Møttes i Oslo
Elisabeth og Siggi traff hverandre for første gang i 1987, da de begge jobbet på utestedet Tostrupkjelleren i Oslo.
- Det var kjærlighet ved første blikk for min del, sier Elisabeth Haugen til Aftenposten.no.
Men etter en kort og heftig romanse reiste Siggi tilbake til Island på sensommeren.
Elisabeth var på den tiden i separasjonsfasen med sin daværende mann, og hadde aleneansvaret for to små barn. Disse forholdene gjorde at hun bestemte seg for å glemme Siggi.
Dette skulle vise seg å bli vanskeligere enn hun hadde sett for seg. Elisabeth klarte nemlig ikke å få den islandske kjærligheten ut av hodet. Etter tre år med konstant savn bestemte hun seg for å prøve å gjenoppta kontakten med Siggi.- Jeg visste hans fulle navn og fødselsdagen hans, men var usikker på om han var født i 1959 eller 1960. Jeg tok mot til meg og ringte folkeregisteret på Island med håp og ønske om å finne min store kjærlighet igjen, utifra de opplysningene jeg hadde. På grunn av at han har et meget vanlig navn, satt jeg tilbake med seks menn som het det samme, og som var født samme år. Jeg valgte ut én av dem og skrev et brev til ham i 1990, forteller Elisabeth.
I skuff i 20 år
Helt tilfeldig hadde Elisabeth valgt ut riktig Siggi. Dermed lå alt til rette for en snarlig gjenforening mellom de to. Men slik gikk det altså ikke.
Siggi hadde nemlig adresse hjemme hos sin mor på den tiden, og det var hun som tok i mot brevet. Moren la det i en skuff, men det skled og havnet bak skapet. Siggi fikk derfor aldri brevet.
Det skjedde ingenting før 17 år senere, da islendingen i mars 2007 fikk en uventet telefon fra sin mor.
- Jeg fikk sjokk
- Hun fortalte at hun hadde funnet et uåpnet brev adressert til meg da hun hadde flyttet et skap. Jeg fikk jo selvsagt sjokk da jeg leste brevet jeg egentlig skulle fått for 17 år siden. For jeg hadde jo heller aldri klart å glemme Elisabeth, forteller Siggi.
Islendingen hadde iløpet av de siste 20 årene fått to sønner som da var i begynnelsen av tenårene, men Siggi var nå singel. Og etter å ha konferert med guttene sine, var han ikke i tvil. Han fant Elisabeths mailadresse på nettet, og sendte henne straks en mail.
- Jeg ventet og ventet på svar. Etter fire dager tenkte jeg "det var det". Men så plutselig kom det en mail tilbake, sier Siggi.
Merkelig nok hadde Siggi kun ett år tidligere reist til Norge for å lete etter nettopp Elisabeth, den norske jenta han aldri hadde glemt.
Droppet ferie
- Gutta på jobben hadde spart penger til å reise til USA, men jeg ville ikke det. Så jeg dro heller til Norge, forteller Siggi.
Men Elisabeth hadde tatt tilbake sitt pikenavn, og derfor klarte han ikke å spore henne opp.- Jeg husker jeg tenkte at dette er den siste gangen jeg er i Oslo, sier han.
Elisabeth hadde riktignok hatt noen små romanser, men igjennom alle disse 20 årene fant hun aldri kjærligheten med noen annen mann. Gleden var dermed stor da mailen fra Siggi lå i innboksen.
- Jeg tenkte at dette kunne ikke være sant. Jeg leste Island, og jeg leste Siggi, igjen og igjen, fordi jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg satt lamslått i fire timer, oppspilt, overrasket, glad og spent. I gjennom alle disse årene har han ligget i mitt hjerte, og jeg snakket om ham til mine venner både titt og ofte, sier Elisabeth.
Etter få dager bestemte de seg for å møtes, og Siggi satte seg på flyet mot Gardermoen. Da var det i realiteten gjort.
Takknemlig
- Det var akkurat som om vi ikke hadde vært borte fra hverandre. Som om vi så hverandre i går. Det var helt utrolig, forteller de to.
Under to måneder senere flyttet Elisabeth til Island, og etter planen skulle de to gifte seg 9.9.2009. Men på grunn av finanskrise og økonomiske vanskeligheter på Island, holder de nå på å flytte til Norge og Østfold, hvor Siggi har fått jobb.
Der bor også Elisabeths datter, svigersønn og barnebarn.
Paret er ikke bitre for at det bortkomne brevet kan ha tatt fra dem 20 års samliv.
- Jeg er bare så utrolig takknemlig for at vi har funnet hverandre igjen. Så det tenker jeg overhodet ikke på, sier Siggi.
- Dessuten føles det ikke som 20 år. Siggi har vært en del av mitt liv hele veien, siden jeg aldri har glemt ham, legger Elisabeth til.

Lykkelig gjenforent etter 20 år. (FOTO: PRIVAT)
http://www.aftenposten.no
0 Svar:
Legg inn en kommentar