Skolen

Nå er jeg midt i en semesteroppgave i IntroMat på skolen! Gleder meg virkelig på hvordan det blir! Er veldig spennende faktisk. Tema gruppa mi fikk var; Mikrofisk/Rakefisk.

Vi da et oppgave ark som vi måtte forholde oss til, så jeg fikk ansvaret for bakteriene på fisken, og hvilken sykdommer man kan få om det ikke er laget orntlig til punkt og prikke, eller behandlet rett.

Semesteroppgaven teller hele 60% BigOnes! MEn går super fint dette! Skulle egentlig Til Iara på lørdagen for å prøve smak rakefisk, gleda meg helt fram til Lørdags morgen, var så utslitt, ikke spørr meg hvorfor, jeg aner ikke! Så jeg kunne ikke bli med :( Låg hele dagen på sofaen og suttret over hvor ont i kroppen jeg hadde. Gaah!

Har også utrolig ont idag også! Den er gangen i nakke og skuldremusklene! Heelt stiv! VET ikke hva jeg har gjort meg selv jeg asså! Bah.. Jeg ovelever.

Terje skal begynne på praksis plass imorgen! Og Mamma begynn

er på jobb igjen :) Ønsker all lykke til begge to! Det som er så dumt med Terje sine arbeids tidene at han begynner kl.10 og er ferdig kl.18.00 -.- Baah! Så det betyr at jeg blir hjemme alene oftere nå! SYND PÅ MEG JA?!?! Neida..

Gir meg mere ro og fred til å studere til eksamen som kommer fort og fort rundt hjørnet. Gahh! Jeg gruer meg! Men om jeg pugger nå, så greier jeg dette! Jeg SKAL greie det. Var veldig mye bort sist uka som var, så slet litt med øvningene, men det kommer seg! Må bare lese masse! Mere jobb på meg, men kan ikke noe for at jeg er så sliten i det siste :( Tror det er all beskymringene mine. Jeg må skjerpe meg! Samme problemet dukket opp ifjord også! Med en gang det er noe viktig som skjer, blir jeg nervøs, og sliter meg helt ut. Huff..

Men nå skal jeg slutte å klage! Idag er det farsdag! Trist dag egentlig. Cornelia har ikke pappaen sin, Jeg har ikke pappaen min. Ikke at det er farsdag i Storbritania idag, men bare hele tanken å ikke har en pappa irriterer meg. Har ikke snakket med faren min siden jeg var 13. Savner egentlig hvordan det er å ha en far. Men sånn er det bare. Han vil ikke ha noe med meg å gjøre, så hvorfor bry seg? Det er ont. Jeg missliker faren min, for all vondt han har gjort til meg og broren min. Men jeg vil kjenne hvordan det er å ha en snill far, en som passer på deg, en som du kan se opp til, å bli kallt pappa's lille prinsesse. Aldrig hadd den følelsen jeg. Er mamma dalt jeg. Jeg er glad i den familien jeg har nå, super gla til de. Men det hadde bare vært utrolig å ha kontakt med mora og faren til pappaen min igjen. Jeg digga de da jeg var yngre! Savner de så utrolig mye! Ringte hun en gang da jeg var 16 år og bodde på melhus, villa bare ringe ho og fortelle at jenta hennes som hun brukt å kalle meg har begynt 2året på vidregående! Noe som er stort i Storbritania! Hun grein på tlf, og jeg spurte henne hvorfor hun ikke har tatt kontakt, hun sa bare unskyld, ikke noe anna, og sa at hun skulle ta kontakt fra nå av, for nå hadde hun mitt mobilnummer. Jeg ga hun addressen min, og var super glad at jeg endelig hadde fått kontakten med hun igjen! hørte jeg noe fra henne? Nei.. 1 år gikk og jeg ringte igjen. Hun hadde byttet nummer. Prøvd å lete hun opp i telefonkatalogen, men fant seg ikke der heller. Fikk ikke noe kontakt. Jeg blir lei meg når jeg snakker om det, det er veldig vondt, men er bare takknemmelig for den familien jeg har nå jeg! De stiller opp når som helst og er super gøy :D

Poppy Day idag og i StorBritania for dere som ikke viste det. Det er en dag der vi går i tog for å minne oss på alle som har død i 2verdenskrig for landet sitt. Hvorfor akk. en PoppyBlomst spørre du? Vell, det er slik historien er; Det var et åker der det var mye slossing, og det var 100 vis av mennesker som døde der. 1 år etterpå da folk skulle dit for å plante blomster til familien sin, var åkeren fyllt med millionervis med POPPY's.

Iår la de ikke bare vekt på Andreverdenskrig som vanlig. De tenkte også på det førsteverdenskrig og krigen i Afghanistan. Var unger som også gikk i toget men poppy's. De sa de gikk for bestefaren sin som døde i krigen. Var flere ungdommer i millitær klær som hadde kommet hjem fra krigen i Afghanistan. Var mange gamle folk der i rullestol med millitær klær på med masse merker på seg. Det de har fått mens de hadde vært i millitæret. Var veldig trist å se på. Gjør dette hvert år. Er helt utrolig hvor mange som blir rørt av denne dagen. Selv jeg elsker historier om Andreverdens krig og er veldig takknemmelig at folk offeret livet sitt for landet sitt. Er helt utrolig at noen bryr seg så mye! *TakeAMoment*

..

Vi blogges da jeg har tid! Skulle bare infomere dere om hva som har kjedde i det siste :)